Harstad Hestesportsklubb finner du på Gamnes Gård helt ute ved kysten på Ervik i Harstad kommune. Her kan alle komme og nyte samvær med dyr i vakker natur. Det er ingen aldersgrense verken øvre eller nedre; nybegynnere så vel som viderekommende er velkomne. Jenter og gutter, kvinner og menn, tilskuere og aktive – hestesporten rommer alle og den har noe å gi til alle.

Hest da og nå

Stadig flere ønsker å tilbringe tid med hesten, enten som aktiv rytter eller som hestepasser med ansvar for foringer og stell. Hestesporten omfatter både ridning, kjøring, trav og galopp. Hesteholdet var tidligere preget av hvilken nytteverdi hesten hadde. Hesten ble brukt til transport eller som trekkhjelp i jordbruket. Den var en høyt verdsatt arbeidskollega. På 40-tallet regner man med at det var ca. 238 000 hester i Norge. Etter industrialisering med tilgang til traktor og biler, falt antall hester i Norge. Stallene ble stående tomme og interessen dalte da hesten mistet sin nytteverdi. På 70-tallet var antall hester nede på 20 000, men så skjedde det en endring. Interessen for hest som hobby vokste gradvis. Det ble importert flere fullblods- og halvblodshester som var lettere til den ridning som stadig flere ønsket å drive med. Antall hester i Norge i dag er estimert til rundt 125 000 og tallet er voksende. Vi ligger langt bak andre nasjoner hvor hest har hatt større plass til enhver tid. Til sammenligning er det over 840 000 hester i Frankrike.

Dressur

Dressur, sprang, feltritt og distanseritt er de vanligste grener innen hestesport når det kommer til ridning. I dressur skal rytterne ri et forhåndsinnlært program i forskjellige vanskelighetsgrad. Klassene går fra LC til Grand Prix. Mange klubber tilbyr også LD som det laveste program hvor øvelser i galopp er utelatt. I dressur skal rytter og hest i harmoni og balanse med hverandre gjøre øvelser på eksakte punkter på banen. Øvelsene skal gjøres med mest mulig letthet, balanse og eleganse. Rytter og hest skal kommunisere så lett at man ikke kan se rytterens signaler til hesten.

Sprangridning

I sprangridning hopper man over hinder med hesten. Rytteren går en forhåndsbestemt bane og lærer seg den. Det er om og gjøre å styre hesten slik at den hopper lett uten å stoppe eller rive hinderet. Her kreves det et tempo som er riktig anpasset hesten i forhold til de hindre som kommer. Hinderhøyden varierer fra lette klasser med 50 cm til Grand Prix med 160 cm høye hinder. I sprang finnes forskjellige typer bedømminger og disse avgjør om man for eksempel skal videre til omhopping dersom man har ridd uten feil.

Feltritt

Feltritt er en tredelt konkurranse hvor man konkurrerer både dressur, sprang og terrengritt. Det er om og gjøre å ha færrest mulige straffepoeng sammenlagt. I terrenget er hindrene faste og det er økt krav til sikkerhet.

Distanseritt

Distanseritt er en utholdenhetskonkurranse hvor tiden er avgjørende. Det deltas enten individuelt eller som lag på 2-3 ekvipasjer hvor de to beste teller. I de to laveste klassene gis premie til alle som rir innenfor et visst tidsintervall. Fra klasser som er lenger enn 50 km, er det er om og gjøre å komme i mål på kortest mulig tid med minst mulig slitasje på hest. Det er veterinærkontroll både ved start- og målpassering, i tillegg til ved innlagte, obligatoriske pauser. Interessen for distanseritt øker svært mye.

Hest er best!

Er disse temaene av interesse? Er du like glad i hestesport som oss? På denne nettsiden vil du finne mange spennende artikler om hestesport i Norge. Uansett om du allerede kan mye om hestesport, eller ønsker å lære mer, finner du mye av interesse på vår nettside.