Sprangridning er nok den grenen innen hestesport som er mest kjent og kanskje den som er aller enklest å forstå for utenforstående. I konkurranser hoppes hindre i en bestemt rekkefølge. Rytterne går banen til fots før de skal inn med hesten. De lærer seg veiene og måler avstand mellom hindrene. De legger planer for hvordan de skal ri for å ha størst mulig vinnersjanse. Det er om å gjøre å ha færrest mulig feil. I ulike bedømminger er også tiden avgjørende, og vinner er den som både er feilfri og som samtidig har brukt kortest tid. I åpne klasser konkurreres det uavhengig av alder. Slik kan unge ryttere komme til å konkurrere mot erfarne seniorer. Kjønn adskilles heller aldri i ryttersporten; menn og kvinner konkurrerer på lik linje.
Nivå og bedømming
Nivået avgjøres av hinderhøyde, type svinger, avstand mellom hindrene og lengde på banen. Hinderhøyden varierer fra 50 cm til 160 cm og nivået deles inn i klasser. Klassene har hinderhøyder som følger: Rekrutteringsklasser er ofte på 50, 60 cm. Videre heter klassene LD: 80 cm, LC 100 cm, LB: 110 cm, LA: 120 cm, MB: 130 cm og MA 140 cm. Her står L for «lett» og M står for «middels». I større mesterskap som EM, VM og OL konkurreres det i Grand Prix. Her er hindrene 150 og 160 cm høye.
Feilpoeng gis dersom hesten refuserer eller vegrer, det vil si stopper foran hinderet. Ved første stopp får man fire feilpoeng, ved andre får man åtte feilpoeng og ved tredje stopp blir man eliminert eller diskvalifisert og må avslutte. Man skal heller ikke krysse sitt eget spor mellom hindrene, altså ikke legge inn volter, da får man fire feilpoeng. Dersom hesten river hinder får man fire feilpoeng per hinder som rives. Det spiller ingen rolle om det faller ned én bom eller flere bommer.
I konkurranser der det er vanngrav får man fire feilpoeng om hesten ikke hopper helt over, men tramper på grensen eller nedi vanngraven. Dersom rytteren faller av eller man glemmer banen og hopper feil hinder, elimineres man. I bedømming «Feil og Stil» får man plusspoeng for det estetiske, både kledsel, hvordan hesten er stelt og hvor pent man rir. Denne bedømmingen gjøres på de lavere nivåer og skal stimulere til å føre rytteren på rett vei i utviklingen. Sitsen, bruk av hjelperne og hvordan hesten reagerer på dem tillegges stor vekt. Det gis i tillegg feilpoeng på vanlig måte.
Ponni
Ponni og hest konkurrerer i forskjellige klasser. Dette har med høyde og steglengde å gjøre. Antall meter mellom og høyde på hindrene tilpasses til den aktuelle størrelse ponni eller hesteklasse. Ponni er en liten hest som er maks 148 cm i mankehøyde. I sprangridning hvor det er viktig at avstander mellom hindrene er tilpasset hestene som skal delta, er ponniene også delt inn i kategorier. Disse kategoriene er 1: Ponnier med mankehøyde mellom 140,1-148 cm, 2: Ponnier med mankehøyde mellom 130,1-140 cm, 3: Ponnier med mankehøyde mellom 107,1-130 cm, 4: Ponnier opptil 107 cm.
Type stevner
Klubbstevner er interne konkurranser mellom klubbmedlemmene. Her er deltagelse med læring noe av det viktigste. Det er godt å delta på klubbstevner som er i kjente omgivelser både for hest og rytter. De blir også mer tilgjengelige da man slipper å transportere hesten til et fremmed sted. Mange klubber har egne skolehester og tilbyr elevene sine å starte disse skolehestene på klubbstevner og andre stevner. Slik kan også ryttere uten egen hest få muligheten til å delta. Videre kommer utvidet klubbstevne hvor klubben inviterer medlemmer fra en annen klubb for å gjøre konkurransen litt større, men samtidig holde seg på det litt mere uformelle klubbnivå. Deretter kommer distriktsstevne, landsstevne, elitestevne og FEI/internasjonale stevner.